På visning hos buddhistkollektivet

Leiemarkedet på Nesodden flommer ikke akkurat over av tilbud. Men de som finnes, er til gjengjeld spennende.
Av TORA LIND BERG
Publisert på Amta.no

HAN ÅPNER DØREN iført et plommefarget, kjortelliknende plagg, med matchende hettegenser. Bak den lett nedtrykte glidelåsen skimtes noe safrangult.

– Hei, og velkommen til oss! Jeg heter Sanglam, sier den unge mannen og smiler fra øre til øre.

Går det an, som ikke-religiøs men relativt romslig, åpen og tolerant person, å bo sammen med praktiserende buddhister i et lite hus, slik annonsen på Finn.no antydet? Det måtte undersøkes. Jeg er på visning hos buddhistkollektivet på Nesodden.

«LETER DU ETTER et fredelig sted å bo, ikke så langt unna byen?». Annonsen for hybelen på 11 kvadratmeter på Fjordvangen starter som mange andre boligannonser på Nesodden. Bildet av det lille hvite huset med den svære terrassen ser hakket mer tiltalende ut enn konkurrentenes kjellerleiligheter. Bokollektiv? Tja, hvorfor ikke, slik er det mange som bor. Stort fellesområde med åpen stue, peis og moderne kjøkken. Perfekt! Moderne er jo ikke akkurat det jeg forbinder med mange av anneksene som averteres utleid på Nesodden, gjerne litt utenfor allfarvei, noen til overmål med utedo. En skal ikke langt ned i teksten for å skjønne at dette kollektivet ikke som alle andre – på flere vis.

Se videoreportasjen fra visningen:

videotumb

SANGLAM ER EN 24 år gammel buddhistisk munk, som har bosatt seg på Nesodden sammen med andre som deler hans søken etter indre fred og mental balanse. Dan er daglig leder for Nordisk Kadampa Meditasjonssenter, buddhistsenteret i Oslo som eier huset på Nesodden. Her bor også Lillian, Mirjam, Emilie og Tubchen. Sistnevnte er hovedlærer. Og så er det Matt, som leier et rom som hjemmekontor på dagtid. Til sammen er både Danmark, Canada, USA og England representert i kollektivet – og Sanglam da, som er fra Vestby. Nå søker de en sambo til å flytte inn i det siste rommet i kollektivet. Sanglam som viser meg rundt.

– Du trenger ikke å være buddhist, munk, nonne eller noe av det for å flytte inn hos oss. Det viktigste er at du er en grei person, sier Sanglam, som er den eneste som er ordinert munk, sammen med Tubchen.

Buddhistkollektivet på Nesodden bærer ikke preg av østlig kultur. Det er det indre og troen som teller for beboerne, ikke andre lands kulturer.
Buddhistkollektivet på Nesodden bærer ikke preg av østlig kultur. Det er det indre og troen som teller for beboerne, ikke andre lands kulturer. (Foto: Tora Lind Berg)

Det skal jeg vel alltids klare, tenker jeg på vei ut av den lyse, hyggelige stuen som er helt fri for buddha-byster fra Living, og ned til kjøkkenhagen. Den ser smått stusslig ut i høstfrosten, med salatblader som tappert venter på neste vår. Kollektivet har et langsiktig mål om å være selvberget.

– Det er ikke jeg som er eksperten på dette fagfeltet her. Jeg har en venninne som er veldig opptatt av permakultur, som vil si at man ikke bare planter i bredden, men også i høyden. Slik at vi kan høste i alle sjiktene.

Du trenger ikke å være buddhist, munk, nonne eller noe av det for å flytte inn hos oss.

SANGLAM (24), ORDINERT MUNK

JEG LÆRER OM permakultur nesten hele veien inn til kjøkkenet – eller kjøkkenkroken, rettere sagt. På tross av den beskjedne størrelsen har kollektivet kostet på seg to kjøleskap. Det blir visst fryktelig mye grønnsaker i et buddhistkollektiv. Sanglam ler idet han åpner det ene kjøleskapet, som ikke kan skilte med andre grønnsaker enn en bolle med epler.

– Dette er vel det minst imponerende vegetariske kjøleskapet du har sett i hele ditt liv!

Det vegetariske kjøleskapet ja. I annonsen står det nemlig at jeg «behøver ikke være vegetarianer, men det er ikke lov å tilberede kjøtt i kollektivet». Ikke for det, jeg liker suppe og grønnsakswok, prøver å spare regnskogen og kjøper bare egg fra de lykkeligste hønene som dagligvarebutikken kan skilte med. Men vegetarianer, det er jeg ikke. Jeg tar sats:

– Så «bottom line» er at hvis jeg skal spise kjøtt, så må jeg gå til den nærmeste kebabsjappa og bestille?

– Ja, det er jo Napoli pizza nedi gata, så man kan jo sykle ned dit hvis man blir veldig desperat, sier Sanglam med en latter.

Guru: Geshe Kelsang Gyatso Rinpoche har fått plass i vinduskarmen i stua. Han stiftet deres buddhistiske retning «Den Nye Kadampa Tradisjonen», og buddhistsenteret i Oslo.
Guru: Geshe Kelsang Gyatso Rinpoche har fått plass i vinduskarmen i stua. Han stiftet deres buddhistiske retning «Den Nye Kadampa Tradisjonen», og buddhistsenteret i Oslo.

HVER DAG STARTER med meditasjon for Sanglam.

– Vi vil jo gjerne at den som flytter inn her har et dypere mål enn bare å finne et sted å bo.

Med unntak av den deilige avslapningsstunden på slutten av de to yogatimene jeg har vært på, og da jeg og venninna mi satt fnisende på ganggulvet med beina i kors en gang i niårsalderen, kan jeg ikke huske å ha meditert. Eller, det er vel ingen av de nevnte episodene som kan kalles for et seriøst forsøk på meditasjon. Er jeg diskvalifisert da? Nei da, forsikrer Sanglam. Men han spør potensielle innflyttere om det, likevel.

– Det er jo gjerne en indikasjon på hvilket nivå, og hvorvidt man jobber med sin indre verden, forklarer han.

Jeg kjenner meg ikke videre beroliget, jeg som hittil har tenkt at jeg alltids skal klare å skramle med kasserollene på akseptabelt lavt nivå mens mine potensielle samboere konsentrerer seg på gulvet. Det er bare å hoppe i det og prøve, først som sist.

Det er jo derfor dette huset eksisterer. At vi kan komme nærmere målet om verdensfred.

SANGLAM (24), BUDDHISTISK MUNK

– VI GJØR DENNE meditasjonen sånn at vi kan bli den personen vi helst vil være. En snill, fredfull, god og hjelpsom person.

Sanglam snakker med en stemme som minner om den yogalæreren brukte. Myk og monoton. Vi sitter med beina i kors på senga til meditasjonslærer Tubchen, og jeg har surret skjerfet mitt rundt skuldrene for bedre konsentrasjon. «Zen» kaller buddhistene det. Jeg er ganske så fornøyd med at det er mørkt plommerødt.

– Vi ønsker å bli denne personen, slik at vi kan hjelpe andre, fortsetter drømmestemmen til Sanglam.

Jeg tenker at dette minner litt om bordbønnen som amerikanerne sier før thanksgiving-kalkunen skal fortæres, og glemmer helt å fokusere på tommeltottene, som skal trykkes mot hverandre akkurat passe hardt. Konsentrasjonen min er omtrent like flyktig som en fjert i en kurvstol. Kanskje jeg har bruk for dette?

Denne figuren er «Buddha Vajrapaini», buddha for spirituell kraft. Figuren står sammen med flere andre buddhaer på en hylle, nesten som et alter.
Denne figuren er «Buddha Vajrapaini», buddha for spirituell kraft. Figuren står sammen med flere andre buddhaer på en hylle, nesten som et alter. (Foto: Tora Lind Berg)

– Hvis jeg hadde flyttet inn her, så kanskje jeg hadde blitt mer fredfull, prøver jeg håpefullt.

– Ja, det er jo målet, utbryter Sanglam igjen, med den samme, korte latteren som jeg har hørt flere ganger i dag.

Som om alle klinkekulene slippes ut av posen på en gang.

– Det er jo derfor dette huset eksisterer. At vi kan komme nærmere målet om verdensfred. Det virker så urealistisk, men det starter med at vi har indre fred, sier Sanglam.

VERDENSFRED OG INDRE ro harmonerer ikke helt med innflyttingsfesten jeg har sett for meg. Alkoholforbudet kan jo også bli en aldri så liten festbrems. Den svære terrassen, og ikke noe partay! Det blir for gale, selv for meg.

Jeg takker for visningen og sier farvel til mannen i plommerødt og safrangult. Fargene symboliserer medfølelse og visdom. Og det er vel egenskaper som ikke er alle bokollektiv forunt. Nei forresten, det blir ikke helt riktig. Det er nemlig litt drama, selv i buddhistkollektivet. Der jo bare mennesker, de også, som Sanglam sier.

Velkommen: Til skarve 5200 kroner i måneden får du bo i kollektivet sammen med buddhistene på Fjordvangen. Men du bør helst ikke drikke, røyke eller spise kjøtt. Og, du bør helst se etter noe mer enn tak over hodet. Til gjengjeld får du svær terrasse og kjøkkenhage!
Velkommen: Til skarve 5200 kroner i måneden får du bo i kollektivet sammen med buddhistene på Fjordvangen. Men du bør helst ikke drikke, røyke eller spise kjøtt. Og, du bør helst se etter noe mer enn tak over hodet. Til gjengjeld får du svær terrasse og kjøkkenhage! (Foto: Tora Lind Berg)