Artikkel fra 

I et rom fylt av ro og fred sitter åtte mennesker helt stille. Jeg er en av dem; åpen, nysgjerrig og uten forventninger. På en hvit trone foran meg sitter en Buddhist nonne i rød og gul-orange klesdrakt. Hun er ganske ung, helt kortklipt og hun har et smil og en fnisende latter som en tenåringsjente. Uskyldig. Stemmen hennes er lavmælt. Ordene virker gjennomtenkt, men de kommer spontant. Hun snakker om lykke. Om indre fred. Og om hvordan de skapes.

Fred og lykke er noe vi skaper inni oss selv, sier hun. Så forteller hun om hvordan vi moderne mennesker tror vi kan skaffe oss lykke gjennom ytre ting. Jeg tenker på hvordan vi ofte prøver å kjøpe oss lykke gjennom det vi har og det vi gjør. Bare jeg får meg en større leilighet, så blir alt så bra… Bare jeg får reist på ferie til en solfylt strand, så vil jeg slappe av og finne fred… Men så blir vi ikke mer lykkelige av alt det ytre. Det virker ikke slik vi hadde håpet. Det er fordi følelsen av lykke er subjektiv forteller nonnen oss. Den skapes av oss selv – i vårt indre – gjennom etfredfylt sinn. Det skal vi selv få kjenne på denne lørdag formiddagen i januar. Gjennom meditasjon.

“Lykke oppstår spontant av et fredfylt sinn, og et fredfylt sinn oppstår spontant når årsakene til lidelse, selvbedraget, er ikke-fungerende og når vårt sinn er konsentrert og i ro.”  ~ Geshe Kelsang Gyatso

Meditasjon er et verktøy, sier nonnen. Vi trenger gode verktøy, fortsetter hun, og forteller entusiastisk og sjarmerende om hvordan hun elsker den elektriske skrutrekkeren hun brukte da de pusset opp sitt nye senter. Den gjør det så mye enklere å nå målet; å få skruen inn eller ut. Slik er meditasjon også, sier hun og smiler. Meditasjon gjør det enklere å oppnå et fredfylt sinn – altså den tilstanden som gir deg lykke.

Når hun har formidlet sitt lavmælte, men likevel så kraftfulle budskap skal vi alle meditere. Sammen.

Jeg kjenner at jeg gleder meg nå.
Vi lukker øynene og retter oppmerksomheten mot pusten.

Det føles alltid ekstra godt for meg å meditere sammen med andre. Det skjer noe kraftfullt med rommet, eller feltet vi er en del av. Bevisstheten i rommet endres. Frekvensen på energiene blir høyere. Og nytten av meditasjonen oppleves, i alle fall for meg, enda større enn når jeg mediterer alene. Slik skulle det bli denne dagen også.

Etter to seanser med lavmælt formidling av visdom med en halvitmes pause i mellom, og tre felles meditasjoner, er det felles vegetarisk lunsj. Maten smaker nydelig. Enkel lunsj med brød, ost og salat. Og te. Samtalene går livlig, men stillferdig rundt bordet. Nonnen, som selv er fra England og snakker et nydelig engelsk, vil gjerne vite hvem vi er og hva vi gjør. Student i Danmark på besøk hjemme. Fysioterapeut som ønsker å fokusere enda mer på nærvær. Skatterevisor. Barnehageassistent. Lederutvikler. Her er mange ulike bakgrunner, men stort sett en felles grunn til å være her: Ønsket om å finne fred og ro i fellesskap med andre på en lørdag formiddag.

Det er Je Tsongkhapa Kadampa Buddhist Centre som holder åpent denne lørdagen. I ukedagene har de faste lunsjmeditasjoner som er åpne for alle som ønsker en stille stund midt på dagen. Senteret drives primært av den engelske, men norsktalende, munken Jangdom, og den nevnte nonnen, Kelsang Tubchen,som også er hovedlærer. To nydelige mennesker med stor gjestfrihet.

Dette var mitt aller første besøk i et Buddhist senter. Min tilnærming til meditasjon, indre fred, tilstedeværelse og oppmerksomhet har vært gjennom helt andre kilder. Hvilken kilde vi øser av spiller kanskje liten rolle så lenge du finner frem til din egen væren og den endeløse freden du rommer i ditt indre. Likevel, kan jeg absolutt anbefale et besøk hos Je Tsongkhapa Kadampa Buddhist Centre. De ligger midt i Oslo sentrum, i Kongens gate 2 (indre gård, 6. etg.). Her er alle som ønsker å meditere i fellesskap med andre hjertelig velkommen.

Geir H. Hagberg – LeveBevist.no

PS!
Resten av denne lørdagen var jeg fylt med en uendelig god følelse inni meg. Ingen ting kunne rykke meg ut av balanse. Jeg kom hjem til to små gutter som hylte og sloss som vanlig, men denne dagen var det bare fred i mitt sinn. Jeg tror de merket det.